Dagsavisen
Musikk i bevegelse
Mette Henriette inviterer med på en vakker reise i konsentrert og lyttende samspill med Johan Lindvall og Judith Hamann.
Det har gått sju år siden saksofonist Mette Henriette, eller Mette Henriette Martedatter Rølvåg, som er det fulle navnet, debuterte på det tyske plateselskapet ECM med et dobbel- talbum, der første halvdel var viet hennes egen trio, mens hun på den neste hadde invitert inn et større ensemble av musikere med ulik bakgrunn og uttrykk. «Eit mesterverk», slo Roald Helgheim fast her i avisa og mente det var verdt en plass i gullrekka til ECM.
På ferske «Drifting», saksofonistens andre album på ECM – som slippes fysisk denne uka, men er tilgjengelig på strømmetjenester først på nyåret – har hun konsentrert seg om trioformatet. Pianist Johan Lindvall, som vi har omtalt flere ganger i denne spalta, med egen trio og i samarbeid med Trondheim Jazzorkester, er med fra forrige runde. Judith Hamann på cello er ny på dette albumet. Albumet er spilt inn på Munchmuseet og består av femten låter som er signert saksofo- nisten, eneste unntak er «Rue de Renard», som hun har komponert sammen med Lindvall.
Det er en fascinerende reise det inviteres inn i, og her snakker vi virkelig om en reise. Låter og tema flyter inn i hverandre, slik at det hele opp-leves som en musikalsk helhet. Grunnstemningen er den samme gjennom hele denne reisen, der veien er kort mellom det komponerte og det improviserte og musikken ikke lar seg låse fast i en musikalsk bås. Selv om låtene i alle hovedsak er komponert av Mette Henriette, og saksofonen er sentral i lydbildet, er dette i aller høyeste grad et trioalbum, det preges av konsentrert og lyttende samspill fra tre musikere som alle setter sitt preg på musikken.
Det er minimalistisk og meditativt, det er samtidig en indre spenning i musikken, en dramatisk nerve, som gjør at det ikke oppleves som mot- standsløst, heller ikke på de mest lav- mælte låtene. Hør bare på en låt som nydelige «Indrifting You», med Mette Henriettes uttrykksfulle saksofon i sentrum over et fint samspill fra Lind- vall og Hamann. Vakkert, vakkert.
— Espen Løkeland-Stai, Dagsavisen